HM

Aldri kan de ha seg slik at ting kan være greit en dag, når en ting nesten er i orden er det noe annet som ikke skal være det.

Nå må jeg visst flytte innen sommeren er over!

Det med å måtte reise en plass, å måtte bevege seg vekk fra der man føler seg trygg, det er det værste.

Bare det å skulle ut døra for å hente posten kan være totalt grusomt, å i det hele tatt åpne ytterdøra.
Hjemme er det trygt, hjemme kan ingen gjøre meg noe, her kjenner jeg hver en krik og krok.
Jeg kan være hjemme i flere dager i strekk uten å stikke hodet ut døra, jo lengre jeg er hjemme, dess værre blir det å skulle ut, men jeg går ikke ut uten at jeg absolutt må, jeg tvinger ikke meg selv ut døra viss jeg ikke må.
Dørstokkmila kan være kjempelang!!

Denne uka har jeg vært ute mandag, tirsdag og onsdag, i dag har jeg ikke vært ut døra, av den enkle grunn at jeg ikke har noe grunn til det, skulle ingenting i dag, men likevel er samvittigheta på bunn, jeg burde jo pella meg ut en tur i dag også..

I helga skal jeg vekk, frister ikke, vil være hjemme, har ikke penger til å reise vekk, hadde penger i går helt til alt måtte betales på en gang.. ARG, hvorfor!!??...

Å jeg er drittlei av å vente, jeg har gitt opp håper på noe plass på dps, vi er komt til lang uti mai, å nå er det ikke lenge til det er fellesferie, da er dps'n stengt, da blir det enda lengre å vente, å spørre om en innleggelse på psyk i mellomtiden er ikke vits i, for som tidligere skrevet så vil ikke de ha meg.. Så jeg må bare holde ut det værste selv, å prøve å leve det såkallte "livet" på en måte som andre vil at jeg skal leve det.
Hadde alle andre fått bestemt å fått viljen sin så hadde de pressa meg ut i en jobb, men jeg tankler ikke tanken på en jobb, andre folk, jeg greier ikke å forholde meg normalt til andre over lengre tid, kommer ikke overens med de, passer ikke inn og det blir bare totalt kaos om jeg skal starte i noe jobb.
Så lenge det ikke er så mye stress å forventninger å ting skal skal gjøres og som må gjøres så går det litt bedre.

Alle forventninger å mas om ditten å datten gjøre bare at jeg føler meg elendig som menneske!!

Til sommeren har de fleste fra gammleklassen (1-10 klasse) planlagt å ha en reunion (7 år siden vi slutta), jeg har ikke lyst til å være med, liker meg ikke sammen med folka, det minner meg bare på alt det vonde å dritten som har foregått oppgjennom åra, i tillegg skal de ha de frampå "sætrane", lengt unna hovedveien, hadde det vært nede i bygda slik jeg kunna gått derfra om jeg ikke ville være der lengre så hadde det gått an, men ikke når man er avhengig av bil for å komme seg hjem..

Jeg satt tidligere å såg gjennom bilder på kameraet mitt, å fy hvor jeg har lagt på meg på bare 6 mnd..
Folk som tvinger jeg til å spise ditten å datten, blir sur om jeg ikke spiser..

Jeg er sliten å lei å oppgitt over meg selv og livet, å aner ikke hva jeg skal gjøre, føler ikke for å si noe om noen ting til noen fordi det er sikkert ikke alvorlig nok, andre folk trenger mere hjelp, jeg er bare ett oppmerksomhetssykt problem..

De gangene jeg har vært så "heldig" å fått hjelp har jeg aldri funnet de "rette" tingene å si, tør ikke å si de jeg vil fordi jeg har blitt opplært til at det blir akkurat som å syte unødvendig, så alle har gitt meg opp å sendt meg hjem! ..

Jeg har ikke noe nytt å skrive om heller, for det går på repet, samma dritten om å om igjen!
Jeg har gitt opp, livet får bare gå som det går..

.... Jeg ser enorm ut.. Dumme skygge!

Å herre... For en dag!

Jeg har sagt det før, og sier det igjen, det er en grunn til at jeg ikke bør være med på ting!!!
Jeg styrer å stresser så jævlig, alt går rundt å jeg blir en annen.

Holde seg hjemme er vel det beste!!

Du vet du er sliten når du legger deg før midnatt og sover leenge dagen etter.... I mange dager i strekk!!!...

Jeg er gørrsliten å møkkalei av livet å at ting skal ta så jævli lang tid!

Når enkelte ting og folk irriterer deg så fælt at du ikke vet hva du skal gjøre..

Noen som kan hjelpe meg med en snarvei ut av livet??

Off.. Temmelig lei og forbanna tidligere i dag.
Sliten og på reservebatteri, så sliten at andre folk såg at jeg skalv, merka det ikke selv.

Å jobbe i fjøs er koselig det, men ganske slitsomt.
Var med å tok imot de 2 siste lamma i går. endte opp med ca 90 lam! og 18 kalver!

Legger meg snart, skrur av mobilen å sover til jeg våkner selv!!!

Lei av folk uten egne meninger!!
På tide me skjerpings å la folk få ha noe for seg selv!!!!

Jeg kutter ut verden for ei stund, orker ikke folk å mas på ei stund. Når jeg kommer hjem skal jeg ikke ut på noen dager, innleggelse er ikke vits, de vil ikke ha meg, får ikke være der, blir bare sendt hjem igjen...

Fremtidsplaner er bare å drite i, de eksisterer ikke, duger ikke til noen ting uansett, er i veien å gjør feil uansett hva jeg prøver meg på.
Livet er ikke for alle...!

Den største feilen å rota i alle problemer er meg!

Livet går, tusler å rusler avgårde, med meg hengende på slep!

Veit ikke hva jeg skal skrive, forklare.
Holder meg opptatt med andre ting for å ikkje falle sammen.

I morgen fyker jeg innover til Dyrkorn igjen for å være bonde noen dager!
Når hovedbonden opererte ryggen i går og hun nå ligger rett ut bare, hjelper jeg venninna mi som har alt av fjøsstell ALENE!

Var å hjelpte til i fjøset onsdagskveld å tiiidlig torsdagsmorgen, mate sauer, smålam, kalver å store kyr, melking og stell, snike seg inn til italienerene på loftet for å plukke egg,  bære silo til sauer og kyr, sitte på i traktor å spre dritt på markene!
Jeg liker dette jeg!! Kose på smålamma, og småkalvene!
ENESTE negative, opp tiiiiiiiidlig og lukta som setter seg i ALT!

alle mine bekymringer og alt sinne, har vært unødvendig, for denne turen er bare fantastisk!!

Blir bare mer å mer kjent med folket, må bare jobbe litt med saken om hva som er ok å snakke om å ikke!!

men nåå; sove, konsentrasjonsleir i morgen!!

Nummeret før sammenbrudd!!...
Ukevis med samma dritten blir for mye!!

Ingen gidder å høre på meg når jeg virkelig trenger det, det er aldri noe hjelp å få uansett..

Jeg biter istykker alt av negler, biter meg inni kjeften, river å pirker i alt av sår..., bare for å distrahere meg selv fra raseriutbrudd eller at jeg knekker sammen i gråt.

Jeg hater alle forventningene folk har til meg, å at folk mener jeg får til ditten å datten selv.
JADA, jeg får det til etter hvert, sist jeg skulle ringe til offentlige ting tok det 3 måneder før jeg fikk meg selv til å gjøre det!

Å jada, jeg greide for helvete å forsove meg til legetimen fredag, så jeg vet enda ikke hvordan det blir med DPS, har fortsatt samme dårlige følelsen som før..
Legen har heller ikke ringt å lurt på hvor jeg blei av..

Jeg veit folk har gitt meg opp, de har de alltid gjort..


Jeg er så forbanna knust å trenger å ikke leve nå! 

(krakowturen på torsdag frister fortsatt like lite, jeg har prøvd i månedsvis å se frem til turen, men i ensomheten å de å vite at mine interesser er jeg alene om gjør, bare ting jævlig..)


Negativiteten min tar aldri slutt, å jeg er lei av å være sur å gråte meg i søvn hver dag!

Herreguud.
Jeg var møkka piss sur på korøving i dag.
Jeg virkelig hater å bli satt på plass å aldri få komme til å få sagt ting, så jeg klikka å gikk laaaangt derfra i pausa!..
Hadde mest lyst til å gå hjem uten å si noen ting, bare stikke, men det hadde blitt litt overdrevent, men jeg var virkelig forbanna!! (forbanna på meg selv og hvor dum verden er)..

Jeg ville da ikke la mitt raseri og ustabile humør gå utover andre!
(jævla forbanna emosjonelle ustabilitet.. Det lyser gjennom litt for ofte i det siste.)

Å jeg angrer på at jeg meldte med på å være med på tur til krakow, (er der om ei uke), for resten har liksom hverandre, de har alle minst en de han "være sammen med", å som i det hele tatt gidder å høre på de som blir sagt, og som interesserer seg i det som blir sagt.
Jeg er så JÆVLA glad jeg har enerom på turen!!

jeg, jeg er alene, ingen jeg er sikker på at jeg kan henge sammen med, litt med den, å litt med den osv. Ingen jeg kan snakke tull med å være meg selv sammen med!
Alle andre snakker om folk jeg ikke vet hvem er, om ting jeg ikke vet noen ting om, å jeg slipper ikke inn i noen samtale uansett, kun når folk spør om hva planer jeg har, om skole eller om jeg snart skal skaffe meg jobb osv..
Jeg liker meg med synginga i koret å sånn, men sosialt sett så mistrivest jeg, å vurderer å slutte!
Jeg har kjempa med meg selv i over 1 1/2 år på å prøve å passe inn sammen med resten, men får det ikke til.

Det er forbanna vondt at det skal være slik, på den måten at jeg ikke en gang gidder sitte aleine i kaffepausa engang, da er jeg ute å går av meg raseri som har bygd seg opp før pausa.

Sammenlignet med resten er jeg bar en liten drittunge om man tenker alder, neste etter meg er dobbelt så gammel som meg!

Greier ikke jeg å bli en bedre person å skjerper meg slik kansje folk gidder å prate med meg å slik at jeg kansje passer bedre inn så slutter jeg, da slutter jeg med det som har holdt meg halvveis oppe!!!

Jeg er bare så forbanna skuffa å sur over å fått samme følelsen som alltid, at folk overser å ikke gidder høre når jeg først sier noenting.
Slik det alltid har vært, hele forbanna livet mitt!!
Jeg holder heretter kjeft å heller sprekker av raseri!

JEG ER EN FEIL, HELE LIVET MITT ER EN FORBANNA FEIL!!!!

Sintebesta e komt fram, rimelig forbanna å ustabil, den som pella mej på nasa no vil få jævla låkt i si eiga!

Fuck the world..

Tenker som fy på den forbanna søknaden som er sendt avgårde, søknad til DPS.
Jeg er sikkert på at jeg ikke får plass denne gangen heller, at jeg atter en gang får avslag.
Å OM jeg får plass kommer jeg til å bli sendt hjem igjen like fort akkurat som på psyk..

Det er så forbanna.. Alt styr jeg har satt igang påvirker humøret og livet mitt, jeg er sur HELE tiden, på alt å alle..
Går rundt hjemme i tørker tårer å sparker i veggen å alt jeg kommer over.

Har legetime i morge, veit ikke om jeg får vite om det blir noe av eller ikke, legetime frister uansett ikke med dette humøret.

Jeg fortjener ikke noe plass ettersom jeg bare lyger å lager styr bare på tull uansett hvor jeg er.. Forbanna ord fra andre som graver seg inn i hodet å får meg til å tro på de..

Om 1 uke skal jeg til krakow, polen, sammen med koret jeg er med i, jeg greier ikke glede meg til turen engang, ikke noenting..

Jeg greier faen ikke glede meg over noen ting, er bare sur på folk, å "normale" relasjoner er bare å glemme. jeg holder ikke ut sammen med andre!

Forvirrende? åååja..
Forstår ingenting selv heller!

Nye bloggsoft er bare teit på enkelte punkt..

Før sto det NAVN etter man har søkt opp på "finn venner", i den lista etter å ha valgt alder, kjønn og kommune.
Nå står det bloggadressa som navn, så hele greia med å ha fjerna slik at man ikke kan gå direkte fra søk å trykke seg inn på bloggen er borte!

Alle kommer til å greie å finne bloggen min lett som fy, å ingen er til å stole på..
Så jeg kan ikke skrive hva som helst lengre, jeg kan ikke skrive noen ting egentlig. For finner folk i familien eller enkelte andre bloggen min så er jeg død!.. 

Jadda badda. Jeg veit jeg blir syterompe når jeg er sammen med folk, men det er fordi jeg ikke fungerer i lengda sammen med andre!

Hjem i morgen, yess!!

Frister å sove i ei uke, men det blir det ikke tid til, det blir travelt frem til?? Veit ikke, travelt laang tid fremover. Håper krakowturen sammen med koret blir litt mindre stress ( meeen det fikses med litt prosenter, taha)

Meeen sove frem til korøving tirsdag skal jeg!

Over og ut, knut!

Jeg tror kansje blogg.no fortsatt er litt klikkings..

Hang seg opp appen på mobilen å måtte avinnstallere å innstallere på nytt.

Jeg klikket av å være sammen med folk for lenge i strekk...
Å måtte dele romm med 3 andre, der eldste lillebror snorker, å lillesøstra å andre lillebror gnikser tenner.. Det er helt grusomt å høre på, nesten så jeg brekker meg kver gang, å de gnikser tenner ofte, hele natta gjennom!!

Jeg vil hjem!! Jeg er lei av å bli behandla som en liten unge å alltid må være igjen sammen med alle ungene, søstra mi på 14 får bli med bort på besøk å jeg må være igjen å passe resten.. Allti er det sånn!!

Batnfjorden en tur i morgen.

angrer at jeg sa jeg til å komme en tur, gørrasliten, å at 2 av småsøskena krangler hele tiden gjør det ikke bedre! ..

Påske og familietid... tror jeg kreperer.. !

Jeg reiste avgårde med dagexpressen til hamar, og videre til ottestad på avsluttning på skolen til en kompis.
Det er en DTS skole, kristen skole. (jeg var ikke der for det kristne, men for å se hvordan det såg ut der osv)

Jeg har aldri før vært borti så hyggelige folk, jeg rett å slett elska alle folka der!
Under middagen i går (torsdag) som også var eneste middagen min der, så måtte jeg spise alene inni matsalen uten D, jeg kjente INGEN der, og Torsdagen er alle familiene som er tilknyttet gården/skolen også samlet til fellesmiddag, der var nesten 100 folk stappa inn i matsalen.

Etter kokkene hadde presentert ferdig menyen spurte de om der var noen gjester, jeg løfta nervøst og forsiktig opp en finger, før jeg raskt tok den ned igjen. kokkene såg at noen hadde fingeren opp å spurte igjen hvem "der borte", jeg veiva meg fingeren igjen og måtte opp å presentere meg for alle folka, og som nevnt, jeg kjente INGEN av de, hadde ikke møtte noen av de før heller! (vanligvis er det den jeg er på besøk med som presenterer gjesten, men siden Daniel var å spiste sammen med klassen så gikk ikke det).

Jeg satt sammen med en familie som var kjempehyggelig, så snill alle der var.

Senere var det avsluttning i "låven" (en fjøs ombygd til forsamlingslokale og som også blir brukt som skole).


Jeg er ikke sånn "hyperkristen", jeg ville bare ut på tur jeg :)

Men uansett, det var så koselig der, så god å snil alle folka var.
Det var nordmenn, fra india, spania, ukraina, england, filipinene, Danmark, Peru, Korea, Amerika, Tyskland, Sveits, +++
MANGE familier, en haug med barn, så slte snille og lydige barn, jeg hørte aldri noen som krangla eller diskuterte, ingen barn som gråt eller noenting.

Så det blei til at jeg kun snakka engelsk omtrent :)

Alle sa at jeg var velkommen tilbake som student på skolen, men ettersom jeg ikke er personlig sånn kjempekristen så vil jeg ikke det. men jeg skal tilbake på besøk, garantert :)

Hadde nesten ikke lyst til å reise derfra i dag, der var så rolig å stille, ikke noe stress, ikke noen bekymringer og uenigheter, ingen krangling og irritasjon.
Jeg trengte ikke å huske å låse døra til rommet (fikk heller ingen nøkkel), fordi der var ingen som stjal, folk var virkelig til å stole på!

Jeg blei så glad i folket, de var så åpen, så lett å snakke med å så lett å få komme inn i gjengen å bli en av de.
Jeg har aldri opplevd noe slik tidligere, å det er trist at jeg mest sannsynlig aldri mer får se enkelte av de ettersom de bor på andre siden av verden.


Jeg, Daniel (han jeg var på besøk med) og Esther (ei fra India) avslutt dagen i går med å kødde litt med Joey (heter egentlig Eugene, fra filipinene) en i staben.
Daniel å Joey hadde en liten intern en angående kuku (høne på afrikansk) da de var i afrika i 2 måneder, og ettersom D hadde bursdag på onsdag så hadde han fått en hønestatuett av ei i klassen, så vi tok med oss denne høna å sneik oss inn i huset hvor Joey bor (de i staben bor i hus, studentene bor 3 og 3 på knøttsmå internatrom) plasserte den under dyna hass sammen med 4 egg og sprang som noen tullinger derfra :P

I går kveld hadde han lagt ut status på facebook (utdrag)
" i am ready to sleep but i discover something on my bed, someone put 4 eggs and a chicken statue on my bed! i almost crashed the eggs.. "

hihi :P *fnis*

Jeg har hatt det kjempekoselig selv om jeg ikke bryr meg noe om det religiøse!

(kommer sikkert med mer da dette blei litt rotete!)

....Før jeg tar livet av meg selv..

Facebook er full av idioter uten egne meninger!

(imgfave)

Vanskelig å sove i natt gitt..

Så mange opplevelser som må tygges på og så mange gleder å samle på.

Hyggelige å kjempekoselige folk overalt, og jeg er kjempeimponert over engelsken min.
Fikk skryt av ei indisk jente at jeg prata uvanlig godt engelsk til norsk å være :D

Skriver mere om hvor jeg er/har vært i morgen kveld etter jeg er komt hjem og har pc å skrive på. (tar så laaaang tid med iphone)

(som pappa sier, sei ooost, ikke cheese når det skal bli tatt bilde)

Håret er forresten RØDT ikke rosa!